Informasjonskapsler

Denne siden inneholder informasjonskapsler.

søndag 1. desember 2013

Ytringsfrihet, sladring og mellommenneskelige relasjoner

Ytringsfriheten står sterkt i vårt land. I grunnlovens § 100 begrunnes den med sin funksjon for "...Sandhedssøgen, Demokrati og Individets frie Meningsdannelse". Å kunne lufte tankene sine fritt er en viktig forutsetning for skape seg en forståelse av verden. Noen relasjoner pålegger imidlertid en lojalitetsplikt, som kan gripe helt inn i privatsfæren. Lojalitet overfor arbeidsgiver er et relativt eksplisitt eksempel på dette, som ofte nedfelles i arbeidsplassens retningslinjer. Mindre lovregulert er lojalitet i mellommenneskelige relasjoner, som kan spenne fra kollegaer, venner, til partnere. Her er grensene mer uklare.

Relasjoner er viktige for de fleste av oss. Vi er sosiale vesener som er avhengige av å forstå vår interpersonlige verden. Ifølge en del evolusjonsforskere har flokkdyr de største hjernene fordi sosialt samspill er det som krever størst hjernekapasitet. Sosialt samspill er både uhyre komplisert og uhyre viktig for vårt velvære. Å være et flokkdyr innebærer også tilknytningsatferd; at vi søker mot noen trygge personer - en trygg havn - når noe blir vanskelig. I dagens fysisk trygge verden handler det som blir vanskelig ikke sjelden om relasjoner til andre.

Her kan det oppstå konflikt mellom et individs behov for å søke trøst, støtte og hjelp til å forstå; og et annet individs behov for konfidensialitet. Det er mye mer komplisert å søke støtte i en mellommenneskelig konfliktsituasjon enn når man er rammet av en ulykke eller naturkatastrofe. Det kan være en vanskelig balansegang å avgjøre hvem man kan snakke med om hva. Man kan ofte ha behov for å snakke med dem som er tettest på situasjonen, og dermed har størst forutsetninger for å forstå. Samtidig er kanskje nettopp disse personene mest involvert med den som da snakkes om.

Hva er sladring?

Ifølge http://no.thefreedictionary.com  kan sladring defineres på to måter:
1. snakke om alt mulig, skravle Damene satt på kafé og sladret.
2. si noe en ikke skulle si, tyste sladre når andre gjør noe galt
 
Ifølge http://www.merriam-webster.com/dictionary defineres det engelske ordet "Gossip" som:
: information about the behavior and personal lives of other people
: information about the lives of famous People

: a person who often talks about the private details of other people's lives
 
Wikipedia:
"Sladder refererer til nyheter og privat informasjon om navngitte enkeltpersoner. Sladder har tradisjonelt blitt spredt gjennom nettverk fra person til person. I dag kan sladder like gjerne bli formidlet med større systematikk gjennom media som har utviklet sin forretning på å selge sladder."
..."undersøkelser påviser at opp mot 70 % av all kommunikasjon i mellommenneskelige forhold dreier seg om sladder."
 
Noen av disse definisjonene er temmelig vide. Å snakke om "alt mulig" eller "andre menneskers atferd" kan umulig alltid være galt. Noen definisjoner fremhever private detaljer om andre, andre fremhever å tyste når andre har gjort noe galt. Ifølge Wikipedia er sladring et uhyre utbredt fenomen i vanlig mellommenneskelig kommunikasjon.
 
Er sladring alltid galt? Det kommer nok an på definisjonen, og definisjonene spriker veldig. En av definisjonene er å si noe en ikke skulle si, og da er sladring per definisjon galt. Mange fordømmer sladring som fenomen, og mener man skal snakke med folk og ikke om folk. Andre forsvarer sladder (f.eks. Frank McAndrew (2010), professor i psykologi ved Knox College) naturlig og relasjonsbyggende.
 
Anders Giæver sa i et intervju med Østlandssendingen 29.09.04: "Sladder har så dårlig omdømme fordi det har vært oppfattet som kvinners samtaleform. Når menn sladrer heter det fagprat og nettverksbygging, eller analyse."
 
Kanskje er vi her inne på noe av kjernen til de sprikende definisjonene, meningene og atferden rundt fenomenet "sladder". Det er påfallende at rundt 70 % av vår atferd karakteriseres som sladder i studier, når så mange anser sladring som noe negativt. Har det å snakke om mennesker og relasjoner blitt nedvurdert og mistenkeliggjort som ledd i en kjønnskamp? Defineres sladder ulikt avhengig av hvem som gjør det?


Hvilke funksjoner kan prat om relasjoner og andre mennesker ha?

Grunnloven fremhever hensynet til demokrati, sannhetssøken og fri meningsdannelse som en generell begrunnelse for ytringsfrihet. Når det gjelder prat som berører enkeltpersoner, er det vel særlig sannhetssøken og den frie meningsdannelse som er i sving; for eksempel når man lufter en relasjon med en tredjepart for å forsøke å forstå den.

Slik prat har imidlertid gjerne også mer følelsesmessige funksjoner som en søken etter støtte og bekreftelse, eller bare et behov for å dele noe som har gjort inntrykk. Dette sorterer vel under tilknytningsbehov.

Åpenhet om det som skjer i en relasjon kan også fungere som en trygghet mot misbruk eller overgrep. Hvis man er i en relasjon hvor man blir manipulert kan man trenge hjelp fra andre for å se hva som foregår. Generell åpenhet er god forebygging mot at slike relasjoner oppstår. Som psykolog er man i en maktposisjon overfor sine pasienter, og da tenker jeg det er veldig viktig at taushetsplikten er enveis, dvs. pasientene er frie til å snakke om det de vil fra behandlingen (så sant de ikke identifiserer eventuelle medpasienter).

Hvor bør grensen gå?
Noen momenter jeg tenker kan være relevante er:

Motivene for informasjonsdelingen:
Er det en taktisk manøver for å sverte vedkommende, kanskje for selv å oppnå fordeler?
Forsøker man å heve seg selv gjennom å dytte andre ned?
Eller forsøker man å forstå og mestre en situasjon?

Informasjonens karakter:
Dreier det seg om personlige betroelser som mer angår den personen enn deres relasjon, eller handler det om en interaksjon som har gått inn på deg slik at du får behov for å lufte det?

Typen relasjon til den du omtaler:
Hvor fortrolig er den? Er det snakk om et parforhold eller en profesjonell relasjon til en kollega?

Delingens konsekvenser:
Hvilke konsekvenser kan det ha for den du omtaler?
Dette punktet synes jeg er litt komplisert, til dels fordi det er vanskelig å overskue, til dels fordi konsekvenser kan være på sin plass når det gjelder overtramp, og at man i mange situasjoner bør kunne kreve at folk står for sine handlinger og uttalelser. Dette avhenger vel veldig av informasjonens karakter.

En situasjon hvor åpenhet kan få konsekvenser er når man snakker med sjefen om samarbeidet med kollegaer. I en mal for medarbeidersamtaler finner man bl.a. følgende punkter under rubrikken "Arbeidsmiljø og samarbeid":  
"Hvordan opplever du dialogen og samarbeidet med kolleger?  
Er det spesielle stresskilder?  
Hvordan kan vi bedre samarbeidet, trivselen og arbeidsmiljøet? Har du kommentarer eller forslag til forbedringer av arbeidsmiljøet? Bedrede rutiner? Kvalitetssikring?" 
 
Hvor går grensen for å sladre til sjefen når man får slike spørsmål? Hva er det greit å si om samarbeidet med kollegaer? Grunnen til at disse punktene tas med i medarbeidersamtaler er vel at sjefen er den som er i posisjon til å gjøre noe med eventuelle problemer, og konflikthåndtering hører faktisk med til sjefens arbeidsoppgaver. Kan en kollega kreve av deg at samarbeidsproblemer skal bli mellom oss, fordi det kan få negative konsekvenser for vedkommende hvis sjefen får vite?

Konklusjon
Selv er jeg en lidenskapelig tilhenger av ytringsfrihet, og mener det bør være en viss terskel for å pålegge noen å holde kjeft om ting. Terapirelasjoner er selvsagt konfidensielle. I arbeidsrelasjoner mener jeg man stort sett bør stå for det man sier og gjør, men kollegaer bør selvsagt ikke spre private betroelser. Å snakke med den det gjelder er også en grei tommelfingerregel. Man bør dessuten alltid være oppmerksom på egne motiver for å gjøre ting, men som psykolog vet jeg at dette kan være komplisert å ha oversikt over i enhver situasjon. Imidlertid mener jeg det er mange naturlige, menneskelige og fullt legitime grunner for å ville dele mellommenneskelige hendelser.
 
 
 Kilder:
Grunnloven § 100. Lovdata.no
Definisjon på sladder: http://no.thefreedictionary.com
                                    Wikipedia - Sladder
Definisjon på "gossip" http://www.merriam-webster.com/Dictionary
Mc Andrew, F. (2010) http://e24.no/jobb/sladder-er-bra-for-arbeidsplassen/3896127
Giæver, A. (2004) http://www.nrk.no/ostlandssendingen/sladder-1.351171
Mal for medarbeidersamtale: http://www.nhomatoglandbruk.no/article.php?articleID=950&categoryID=535